Den 4. apr. 2006 kl. 21.57 svarte en venn meg følgende etter at jeg hadde foreslått en lengre spasertur i skumringen neste dag, for løsristing av stive lemmer og aktivt løssnakk: "Passer ikke for meg i morgen. Skal ut på vift :-). Canute Rex." Han heter egentlig Knut, men har en tendens til å kalle seg Canute Rex når ting flasker seg eller privatlivet stiger mot stormfulle høyder. Men "vift" har jeg aldri hørt ham bruke før. Det er jo et kolossalt stilig ord. Vift med smilefjes indikerer vel at her kan det bli snakk om mer enn promenade med parasoll, halvkvedete viser og forventningsfull latter. Når stopper samværet med en kvinne å være vift og går over til å bli hardcore kroppsvirkelighet som ikke kan reverseres? Betyr det at vift er det samme som flørt? Men ordet har jo åpenbart med vifte å gjøre, og vifter går rundt og rundt og gir oss blaff av bedre luft, letter pustevirkeligheten i opphetede situasjoner. Det finnes håndvifter også. Fra gammelt av, la oss si på Kiellands tid, kan man forestille seg at vift er å være i godt selskap med kvinne med håndvifte. Vift trigger kjærlighetsmuskelen samtidig som den luftkjøler samme muskel. Vift er begge deler samtidig eller selve overgangen mellom det refleksive jeget og den følsomme tosomheten. I dag skulle man riktig nok tro at vift, som flørt og det meste av annen mellommenneskelig kontakt, for lengst hadde endret karakter og materialisert seg f.eks. til den mer medievennlige: Han tog viftå på syster te bror te Piftå. Sjøl om eg ikkje finne viftå blant di mange posisjonane på Kama Sutra. Men kanskje du finn an på den tredje pornofilmen te venstre i filmskoffå di? Så du har i stedet for å gå på vift.