En tysk filosof med stor bart og akutt medfølelse med hester sent i hans hjernefriske liv, sa en gang mot sin vilje noe sant: "Alle begreper har en gang vært metaforer og skal en gang bli metaforer igjen." En betydning er: Sannheten er alltid en ny fordom med evne til å bli tatt for god fisk lenge etter at den har råtnet. Enklere talt: Språk og virkelighet er ikke det samme. Det er kanskje den viktigste tanken et menneske kan la synke inn i kroppen og forplante seg i sener og muskler, moral og samvittighet. Men hva slags tanke er det jeg her metaforisk omformulerer til hverdagsspråk? Metaforisk talt er tanker gjerne byggverk: Hva bygger en slik tanke på? kan du spørre. Tanker kan også være mat: Den tanken består av drøvtygde poeng og gammelt oppgulp, spør du meg. Tanker er gjerne mennesker: En slik tanke er helt og holdent i sin barndom. Eller tanker er produkter under utvikling: Vi må finpusse og polere en slik tanke. Eller varer på markedet: Den tanken kjøper jeg i hvert fall ikke. Tanker er uansett ressurser: Det er en aldeles ubrukelig tanke. Tanker er selvsagt penger: En slik tanke gir jeg ikke fem øre for. Tanker er utvilsomt moter: Men den tanken er avleggs i 2006! Tanker kan være skjæreredskaper: En slik tanke skal jeg lage hakkemat av. Tanker er fra gammelt av lyskilder: Det er bare tåkeprat.

Eller tanker er planter: Den tanken kan nok så frø i hjernebarken min. For om vi ser på hva jeg faktisk sa over: "Det er kanskje den viktigste tanken et menneske kan la synke inn i kroppen og forplante seg i sener og muskler, moral og samvittighet." Det er en tanke som har med planter og forplanting å gjøre. Kanskje mest det siste, når tanken her kan være en mannlig forplantningsadvokat på vegne av naturen som passer som hånd i hanske i et annet menneskes kropp og sjel. Selv om orienteringsmetaforen "synke" er forbundet med nederlag, kan noe som "synker inn" likevel indikere seier og måloppnåelse, til og med kroppslig orgasme eller åndelig opphøyelse, som her som sant er antydes å høre sammen. Dette var en tankerekke mer enn løselig basert på George Lakoff & Mark Johnsons, Hverdagslivets metaforer - fornuft, følelser og menneskehjernen, fra 1980. To gravere i hverdagsspråk som i 2006 bruker tid på å formidle hvordan de konservative i USA bruker metaforer og hverdagsspråk til å dominere politikken. Språket er ikke en metafor. Det er en blomst, en kjøttetende.