reilstad kom

Vi stakk innom Rogaland Kunstmuseum sist torsdag. En av kunstscenens verdensstjerner stiller ut. Damien Hirst, med New Religion. Da vi gikk ut slo det oss at vi ikke en eneste gang ble berørt av utstillingen. Den påvirket ikke mageregionen i det hele tatt. Et par små gnister i hodet som raskt døde ut. Kanskje et lite smil et sted for å godtgjøre inngangspengene. Den første tanken som meldte seg etterpå, var om utstillingstittelen mer refererte til kunsten og estetikken selv enn til legemidlene, underholdningsindustrien og anestetikken som ruler vår samfunnsformasjon og dens kollektive offentlighet på en slik måte (new religion) at vi som mennesker er blitt mest opptatt av å unngå livet og døden som faktiske størrelser. Hele utstillingen er materielt sett - på noen verk nær - en enkel plakatproduksjon som kunstneren kan levere til alle verdens museer samtidig. Her møter du kunstens aura i plakatkopiens tidsalder. Med en stor porsjon velvilje kan utstillingen leses som et selvoppgjør, hvor kunsten selv - også hans egen - er blitt en del av anestetikken under mediekapitalismen. På sitt verste er dette en dødkjedelig utstilling av en prostituert kunstjunkie som tør å sette seg ned rett foran oss med sin tiggerkopp av gull.

Youtube er noe av det fineste jeg har kommet over på nettet i det siste. Et overflødighetshorn i og med video. De underligste ting. Ikke minst musikkopptak. Interessert i Neil Young? Lyst til å se et intervju med ham om hans siste plate og sangen "Let’s impeach the President". Youtubehere. Lyst til å se Bob Dylan få Kennedy Center-utmerkelsen, sittende med rynket steinansikt ved siden av the Clintons mens Gregory Peck står på scenen og snakker om den eneste sangen Dylan nevner Peck. Youtubehere. Minner meg på tekstlinja fra Dylans "A Hard Rain’s a-gonna fall", som starter opp med "Where have you been my blue eyed son", som visstnok refererer til John F. Kennedys hjemkomst fra Tyskland, hvor han leverte de berømte: Ich bin ein Berliner. Du finner ellers mye både om Kennedy og Dead Kennedys på Youtube. Og masse om Berlin. Og du finner Bryan Ferrys 1973-versjon av Dylans regntunge atombombesang. Virkelig verdt et gjenhør. Youtubehere. Da skulle du ha nok unyttig å gjøre for denne helga.

1. Skriften skal være mest mulig kroppslig og filosofisk - samtidig
2. Jeg skal alltid risikere og investere meg selv i skriften
3. Jeg skal alltid forsøke å skrive meg utover den kunnskapen jeg har ved skrivestart
4. Hver setning skal helst spre seg i alle retninger mot samme mål
5. Hver setning skal vise at alt henger sammen med alt, for ingenting i verden går opp
6. Teksten skal blande det populære med det eksperimentelle
7. Teksten skal alltid ha et dannelsesmål, men helst via en eller annen form for undring
8. Teksten skal bruke historien for fremtidens skyld
9. Teksten skal ha et identitetsmål, men helst via ikke-identitet
10. Kroppen skal merke at det er morsomt å skrive - hodet skal tømmes

DAMM publiserte i 1986 en utgave av spillet Geni som vi gjenfant på hytta under styrtregnet i påskeferien. Spillebrettet er avskrekkende med sine tre nivåer, hvor det første krever at du henter inn rett svarkort i alle seks kunnskapskategorier. På neste nivå må du velge deg et emne som krever seks nye rette svarkort. Siste nivå krever bare tre rette svarkort, men de må til gjengjeld komme samlet etter hverandre. Ingen i familien - som levde på 1980-tallet - kan huske å ha vunnet spillet noen gang. Vanskelighetsgraden på spørsmålene er ikke nerdete, mer en tilskynding til kriminelle handlinger i hjemmet. Vet du f.eks. hva en aspis er? En brilleslange ja, men det holder ikke, for her kreves slangenasjonalitet. En aspis, det er en egyptisk brilleslange. Du vet helt sikkert hva som er verdens minste fugl? Joda, det er kolibrien. Den cubanske humlekolibrien er det. Her aner man at spørsmålsstilleren har tenkt at kolibriens nasjonalitet er vel lett å anslå for den jevne nordmann, og slengt på at det dreier seg om kolibri med et helt spesielt utseende. Vanskelig spillehint: Har nesten gjennomsiktige vinger. Middels spillehint: Summer uten å stikke. Lett spillehint: Brukes i øl. Jeg sendte spørsmålet videre til en norsk fugleekspert, men han var sjanseløs. Med sine 3000 spørsmål av lignende kvalitet er man garantert å ha blitt sur, forbannet og radikalt dummere etter en runde med Geni. Slik det vel er med alle genier man dumper borti. Om man allerede før spillet starter er lei av kona, synker oddsen for at hun lever lenge betraktelig i løpet av en time med et Geni fra 1986. Mordstatistikken fra slutten av 1980-tallet kan være interessant lesning.

Jeg brukte forrige helg til å lese meg opp på første fase av den allerede oppbrukte Oslo-debatten om norsk kulturpolitikk som jeg oppdaget hadde rast gjennom Oslo-avisene. Noen deltagere: Debattskaper Knut Olav Åmås, de kulturliberale Venstre-politikerne Dørum & Skei Grande, kulturløfteminister Trond Giske, den seriøse forfatteren Linn Ullmann, Frp-talsmann og folkeidealist Ulf Erik Knudsen, passe akademisk nedlatende kultursosiolog Dag Solhjell… før jeg ikke orket mer. I stedet har jeg laget en lang artikkel om behovet for en norsk kulturkommisjon, som bør synkroniseres med arbeidet med den europeiske kulturhovedstaden i 2008. Anse det som mitt lille bidrag til påskelektyren i år (God påske!):

Den 4. apr. 2006 kl. 21.57 svarte en venn meg følgende etter at jeg hadde foreslått en lengre spasertur i skumringen neste dag, for løsristing av stive lemmer og aktivt løssnakk: "Passer ikke for meg i morgen. Skal ut på vift :-). Canute Rex." Han heter egentlig Knut, men har en tendens til å kalle seg Canute Rex når ting flasker seg eller privatlivet stiger mot stormfulle høyder. Men "vift" har jeg aldri hørt ham bruke før. Det er jo et kolossalt stilig ord. Vift med smilefjes indikerer vel at her kan det bli snakk om mer enn promenade med parasoll, halvkvedete viser og forventningsfull latter. Når stopper samværet med en kvinne å være vift og går over til å bli hardcore kroppsvirkelighet som ikke kan reverseres? Betyr det at vift er det samme som flørt? Men ordet har jo åpenbart med vifte å gjøre, og vifter går rundt og rundt og gir oss blaff av bedre luft, letter pustevirkeligheten i opphetede situasjoner. Det finnes håndvifter også. Fra gammelt av, la oss si på Kiellands tid, kan man forestille seg at vift er å være i godt selskap med kvinne med håndvifte. Vift trigger kjærlighetsmuskelen samtidig som den luftkjøler samme muskel. Vift er begge deler samtidig eller selve overgangen mellom det refleksive jeget og den følsomme tosomheten. I dag skulle man riktig nok tro at vift, som flørt og det meste av annen mellommenneskelig kontakt, for lengst hadde endret karakter og materialisert seg f.eks. til den mer medievennlige: Han tog viftå på syster te bror te Piftå. Sjøl om eg ikkje finne viftå blant di mange posisjonane på Kama Sutra. Men kanskje du finn an på den tredje pornofilmen te venstre i filmskoffå di? Så du har i stedet for å gå på vift.

En tysk filosof med stor bart og akutt medfølelse med hester sent i hans hjernefriske liv, sa en gang mot sin vilje noe sant: "Alle begreper har en gang vært metaforer og skal en gang bli metaforer igjen." En betydning er: Sannheten er alltid en ny fordom med evne til å bli tatt for god fisk lenge etter at den har råtnet. Enklere talt: Språk og virkelighet er ikke det samme. Det er kanskje den viktigste tanken et menneske kan la synke inn i kroppen og forplante seg i sener og muskler, moral og samvittighet. Men hva slags tanke er det jeg her metaforisk omformulerer til hverdagsspråk? Metaforisk talt er tanker gjerne byggverk: Hva bygger en slik tanke på? kan du spørre. Tanker kan også være mat: Den tanken består av drøvtygde poeng og gammelt oppgulp, spør du meg. Tanker er gjerne mennesker: En slik tanke er helt og holdent i sin barndom. Eller tanker er produkter under utvikling: Vi må finpusse og polere en slik tanke. Eller varer på markedet: Den tanken kjøper jeg i hvert fall ikke. Tanker er uansett ressurser: Det er en aldeles ubrukelig tanke. Tanker er selvsagt penger: En slik tanke gir jeg ikke fem øre for. Tanker er utvilsomt moter: Men den tanken er avleggs i 2006! Tanker kan være skjæreredskaper: En slik tanke skal jeg lage hakkemat av. Tanker er fra gammelt av lyskilder: Det er bare tåkeprat.

Jeg arbeider for tida med en Handlingsplan for litteratur og ytringsfrihet for Stavanger kommune. Sist torsdag tok jeg, sammen med referansegruppa for planarbeidet, en prat med vår fribyforfatter av året, Chenjerai Hove, fra Zimbabwe. Han hadde akkurat sendt et brev til utenriksminister Støre om forholdene i hjemlandet, med fire og en halv millioner innbyggere på sultegrensa (80% arbeidsledighet, 1000% inflasjon), mer eller mindre på flukt (tre millioner av de best utdannede allerede reist ut av landet), der hvor samfunnet når som helst koker ned til vold og undertrykkelse, med en passe korrupt regjering som undertrykker opposisjon og ytringsfrihet. Vel, Chenjerai sa i møtet at han av og til følte Stavanger som et slags vakuum. Han savnet ordet og litteraturen ute i offentligheten. I hjemlandet, sa han, i hvert fall før, kunne et møte om litteratur og samfunn samle 500 mennesker på et blunk.