For 29 år og en dag siden satte Kay Arne Stenshjemmet ny verdensrekord på 5000 meter skøyter i Alma Ata. Han ble den første mann i verden som gikk under sjuminuttersgrensa, med 6.56. I går gikk Maren Haugli samme distanse på 6.54 i Canada. Hun ble dermed første nordkvinne under sju minutter, med en tid 2 sekunder raskere enn Stenshjemmet maktet i 1975. Noe som betyr at Maren Haugli også har gått raskere enn de andre S-ene som regjerte issirkelen i min tidligste ungdomstid: Stensen, Storholt og Sjøbrend. De hadde da nettopp overtatt hegemoniet fra store nederlandske barndomshelter som Ard Schenck, Kees Verkeerk og ikke minst Jan Bols. Nasjonalisme virker ikke når du er barn. Slik kan man få øye på en stor årring i kroppen. Merke en sirkel is i erindringen. Svi av den beste generasjonen av livet. Jeg takker for at my generation kan måles til akkurat likheten mellom mann og kvinne på 5000 meter skøyter.

Ingemar fyller 10 år i år, og nærmer seg ungdomstid med rekordfart. Men han måler den i sekundmeter vind og bakkelengde. Bare skihopp som teller der i gården. Sjansen for at Ingis sitter og mimrer om Romørens skiflygingshopp på 239 meter om 29 år, fordi at en norsk kvinne da hopper 240 meter, det er mildt sagt usannsynlig. Om verdens økonomiske fremgang ikke har gått i dass (gir ganske høye odds), og vi har sluttet å bruke penger på å bygge alt mye større og bedre, vil jeg tippe at kvinner hopper dobbelt så langt i 2035. La oss si 480 meter. Om nasjonalismen vil jeg ikke spå, men om den ikke er mer eller mindre uvirksom når Ingemar er 39 år så har noe antagelig gått galt (til ganske lave odds). Heia Jiri Raska.