Forleden besøkte jeg Dusavikveien 216. Kirkens Bymisjon driver der Rogaland A-senter. I 1995 ble det anerkjent som ett av sju nasjonale kompetansesenter for rusrelatert problematikk. A’en står for avrusing. Jeg fulgte med en nær kjenning, som hadde funnet ut at avrusing var en god idé, og at å oppsøke A-senteret var en ypperlig måte å tinglyse det på. Jeg datt ned i en blåmusset ventestol mens tinglysingen pågikk. Min vante tro utforsket jeg straks litteraturen i rommet, som kun bestod av Kvinner & Klær. Enten så var det bare kvinner ansatt på senteret eller så var de avrusingsivrige kun av feminint genmateriale, eller begge deler. Jeg følte meg ikke videre velkommen, og bestemte at jeg under ingen omstendighet skulle hinte frempå om egne alkoholvaner. Jeg husket med gru et legekontor i Bergen i 1996, hvor jeg svarte dønn ærlig på lette spørsmål om mine enkle drikkevaner, og hvor legen etterpå brukte et kvarter på kraftig moralsk refleksjon sånn ut i luften, over alkoholens mange skadelige bivirkninger.

Etter finkjemming av venterommet fant jeg likevel til slutt en brosjyre med det talende navnet "Tell alkoholenheter". Jeg stilte inn på protestmodus med en gang, men det åpnet betryggende, for på baksiden stod det at menn uten å få dårlig samvittighet kan tømme i seg inntil 14 alkoholenheter i uka (de med dårlig samvittighet bør likevel ta færre). Min samvittighet er ikke ren, men den er jævlig god. En alkoholenhet er en drink, et vinglass eller ei øl. Jeg tenkte på de nye store, flotte vinglassene jeg hadde kjøpt inn, hvor 3-4 glass glatt slukte ei hel flaske vin. Det skulle bli 4-5 flasker vin i uka. Det holder lenge for meg. På Sting kan man jo forresten også kjøpe vin etter vekt, man kan altså gjøre med vinglasset sitt som man alltid gjorde når man var liten gutt, og fikk ansvaret for å dele en Tropo med kompisene, helle til topps i eget glass, si oops, og dele likt mellom de andre. Og tallet 14 har vært hellig for meg helt siden Johann Cruyff tok en grundig fest før semifinalen i VM i fotball 1974. 14 alkoholenheter var akkurat det jeg kunne tenke meg å drikke hver eneste uke.

Men så hvinte festbremsene for hver gang jeg bladde meg innover i brosjyren. Aldri mer enn 3 alkoholenheter til dagen! Det var en gledesdreper på en knallfin torsdag med blå himmel. Trøsten var at kvinner måtte nøye seg med 2 alkoholenheter daglig og aldri mer enn 9 i uka, jeg kunne dermed drikke mer og lengre enn min samboer og mine kvinnelige arbeidskolleger. Men så kom noe skikkelig dritt: "Å innta store alkoholmengder på kort tid er for eksempel svært skadelig". Hvorfor bruke adverbet "svært" her egentlig? Verst var det imidlertid til slutt å oppdage at brosjyremakerne regnet 6 alkoholenheter på en vinflaske, noe som halverte mulighetene for et stabilt godt vinkonsum i forhold til mitt første estimat. Jeg var plutselig nede i rett over 2 vinflasker i uka. Noe som knapt dekket en rolig fredag i familiens lune skjød. Hva med en hardcore fredag blant gamle svirebrødre? Hva med travseansen foran teveen på lørdag ettermiddag? Og champagnemiddagen etterpå? Midtukebyturen sammen med halvdannede jobbkontakter? Eller Piemonte-vin torsdagskvelden, om uka hadde vært hard? Godt å ha vært en måned på studietur i Bilbao da. Hvor man drikker en halvliter vin (en enhet) til lunsj hver eneste dag. Hvor alle detter innom en pintxosbar på vei hjem etter jobb for en baskisk tapas og en øl. Men hvor det er umulig å oppdrive et eneste dritings menneske lørdagskvelden.

Jeg tenkte på min følgesvenn inne hos avrusingspsykologen. Rusmisbruk handler først og fremst om hvorfor man drikker. Ludvig Holbergs Jeppe på bjerget er evig aktuell. Hvorfor drikker Jeppe? Men også: Hvorfor drikker ikke Nille? Eller hvorfor drikker hun aldri mer enn 9 enheter i uka? Det er kanskje like interessant. Rus og kjærlighet er kanskje noe av det viktigste å lære seg her i livet, og som Benjamin sa, de eneste menneskelige praksiser hvor et slags begrep om revolusjon er skjelettet i opplevelsen. Både antall enheter og rusens følelse kommer av hvorfor. Så hvorfor drikker ikke Nille? (To be continued!)