tor 2 feb 2006
Ytringsfrihet i VamPus’ navn
Skrevet av JanInge under emnet generelt , bloggekultur , mediekultur , livssynsmeditasjoner , politikkJeg har vært uten norske aviser og norsk teve i en hel måned nå. Gode guder så godt. Lest de aller beste bøker de kveldene jeg ikke har vært ute på byen med min gode venn Vino Tinto. Det blir et sjokk å komme hjem til landet som har skåltomme nyheter til Gud. Hvor landets ledere arbeider uavbrutt med å lage debatter som fortrenger Norges asketiske treenighet med Israel og USA til fordel for bildet av oss selv som frelsere av verdens ytringsfrihet og skapere av en rettferdig fordeling av verdens goder gjennom at vi deltar i teveaksjoner med svært, svært jevne mellomrom eller sender krigsmisjonærer som Bondevik ut i verdens kjendis- og kapitalsjikt.
Jeg hørte om Kristin Halvorsens forslag om boikott av Israelske varer mens jeg var i Bilbao, og sjekket de engelsktalende avisene som fantes i Tobacosene. Nesten alle disse utenlandske avisene hadde artikler om effekten av boikott av Israel, for hvordan påvirke dette landets fatale politikk, men ingen hadde hørt om eller skrev om Norges boikottforslag. Det er i Norge ytringsfriheten er det største problemet, for det er her den tilbes som en (kristen-liberalistisk og ortodoks-feministisk) Gud, noe som umuliggjør enhver form for fungerende demokratisk offentlighet, som kan gi deg og meg noe annet tanke- og livsredskap enn vi ellers kan hente ut fra en hvilken som helst reklamesnutt eller idiotblogg.
VamPus er en slik typisk norsk ytringsfrihetsfeminist-blogger. Som første norske blogger har hun nå skaffet seg dagsrevyplass med forsvar for og anbefaling til alle bloggere om å publisere de berømte Muhammed-tegninger, som Jylland-posten og norske Magazinet tidligere har publisert. Hun er en lederskikkelse for alle oss nordmenn som nå åpenbart er angrepet fra alle hold, og som står i fare for å miste vår velstand og forstand, om vi ikke lærer muslimene å le av sin profet, helst fra blasfemiske tegninger. Kunne hun ikke tatt en annen vri? Laget tegninger av vår egen profet og våre egne guder, av et slikt blasfemikaliber at selv vi kom i den konflikten mange troende muslimer nå er kommet i? Da kunne vi lært noe om de andre ved å kjenne det på oss selv. De kommer nok snart, er jeg redd for, også de tegningene. Men kanskje har vi ingen andre verdier enn varepriser igjen i Norge, og dem støter vi jo som kjent ikke så lett (vi bare støter på dem hver dag, i reklamen som ytringsfrihetsmediene drives av)?
Medieverden går neppe fremover i blogosfæren, om bloggene enn ikke drives av tilbudsreklame på verken sextjenester eller Blenda. Problemet er at den kan ikke gå tilbake heller. Norsk ytringsfrihet er avhengig av medier som ikke produserer tankevirksomhet, bare reklamefinansierte nyheter. Norsk ytringsfrihet over hele verden krever at hele verden blir protestantisk-kristen, totalmarkeds-kapitalistisk, forskjells-feministisk og byråkratspråkstyrt av næringsforetak under fellesbetegnelsen "medier", som i samarbeid med resten av Norge gjør hva de kan for at vi skal tilbe den nye Guden vår: Ytringsfriheten (= tilbudsvarer). Men når resten av verden blir som oss vil neppe vi være som den, for da vil vi måtte miste ganske så mye av vår velstand. Da tenker jeg ytringsfriheten ryker lett for hvilke som helst andre guder og forstandere, bare de har mye penger og et godt vareutvalg.
PS! Denne bloggen er automatskrift som bare kom over meg som et eneste langt tastaturtrykk, fra en for meg fortsatt ukjent kilde. Jeg er for både ytringsfrihet og indringsfrihet (herunder både inderlighetsfrihet og erindringsfrihet). Men det kan virke som jeg har indre problemer med norsk ytringsfrihet.
17. februar, 2006 at 21:11
“Kunne hun ikke tatt en annen vri? Laget tegninger av vår egen profet og våre egne guder, av et slikt blasfemikaliber at selv vi kom i den konflikten mange troende muslimer nå er kommet i?”
Men kjære deg - det har jo vært gjort tusenvis av ganger før, og folk har bøtet med livet (bl.a. Jesus, ironisk nok) eller sittet i fengsel for blasfemiske uttrykk. Nettopp fordi kristendommen har vært utfordret (og latterliggjort inntil det støtende/sårende) har vi bidratt til et mer tolerant, sekulært samfunn.
De muslimene som tør å utfordre de politiske og religiøse dogmene bøter fortsatt med livet eller settes i fengsel. I Norge ble restauranten til familien til Shabana Rehman skutt på etter at hun viste rumpa si. Kanskje vi ikke skal overlate denne kampen og si at “det er deres problem” - men delta litt selv?
Men for all del - det finnes andre måter å bidra i debatten på, og jeg ønsker alle velkommen
18. februar, 2006 at 21:23
Heidi. Ditt utklipp av min blogg, var det eneste passasjen du forstod? Hadde du lest videre ville du sett at jeg etterspurte hva slags guder eller verdier det skulle være, som fikk oss nyrike og statskirkelige besserwissere til å føle oss krenket. Hva er hellig hos oss i dag? Feminisme? Familien? Rikdom? Porno? Ytringsfrihet? Har du noen gode forslag?
Mitt sekulære svar var enkelt og greit at de verdiene knapt er mulig å forestille seg. Men at den formen for ytringsfrihet som råder hos oss gjennom mediene i større og større grad holdes i gang av reklameinntekter på ting vi kan kjøpe inn til våre stadig større hus med stadig bredere bånd inn til den datamaskinen vi bloggpresenterer våre innerste sjelskvaler og legger ut våre private familiebilder på. Dette brede båndet er det samme som samtidig utvider våre forpliktelser fra nabolagets småsladder til den globale landsbyens ordskifte når det gjelder evnen til innlevelse i de andres situasjon.
Poenget mitt var og er altså enkelt. Heller ikke ytringsfrihet er uavhengig av situasjon, det vil si: historie, økonomi, levestandard, samfunnsformasjon. Din prinsippielle og aldeles ahistoriske argumentasjon er uten hold i en global virkelighet men full av praktfulle holdninger, om vi måler verden fra en sikkert funksjonell leilighet på Løkka i Oslo.
Jeg skrev også i min blogg at det dessverre var en klar mulighet for at noen ville tro at det geniale motsvaret til disse i utgangspunktet helt harmløse tegningene var nettopp f.eks. å lage karikaturer av en homoerotisk Jesus eller mer banale ting, som jo bare hadde kunnet såre oss mens vi ennå var pietistiske fattigfolk (ikke så lenge siden det for så vidt, men før din tid). Den gang vi av natur hadde et sterkt behov for en gud eller profet til å godtgjøre oss vår bedrøvelige tilstand og harde materielle virkelighet. Den tid et bredt nok og godt nok undervisningssystem og et opplyst demokrati var betydelig verre å få til enn i dag.
Jesus, sin tids Che Guevara, ble heller ikke korsfestet på grunn av satire, slik du later til å mene. Han var ingen stor tegner, meg bekjent. Han hadde bare et for sin tid radikalt mellommenneskelig budskap. Stat, kirke, maktfolk og de aller fleste andre folk likte det ikke. Hans fundamentale verdensanskuelse var som de fleste profeters full av en revolusjonær samtidsforståelse parret med evne til å se universelle menneskelige handle- og tenkemåter, som kunne gi en fremtidig samfunnspraksis hvor mennesket hadde muligheten for et felles livsløp med et minstemål av krig, vold og undertrykkelse. All makt er imot fordeling av de ressursene de selv besitter. Da som nå.
Du skal vite det, Heidi, at jeg har hatt stor nytte av å sette meg inn både i religionshistorie og menneskerettighetstenkning. Nesten ingen av mine lesegleder har vært større enn når jeg har lest religionskritiske dikt eller sett Monty Pytons filmer. Life of Brian er imidlertid en krenkelse innenfra, i tillegg gjort med åpne og varme, humoristiske og kunstnerisk interessante vrier som egentlig vedholder kjernen i hva den kritiserer. Om du, som jeg, har Pytons samlede filmologi, bør du likevel heller se Meningen med livet, hvor den innledende filmsnutten karikerer vår egen økonomiske samfunnsformasjon som en flåte av sjørøverskip i skyskraperstørrelse som seiler rundt på Manhattan og plyndrer og ødelegger hverandre. Osama Bin Laden har kanskje sett filmen?
Det gode med karikaturtegningene er antagelig bare dette at de kanskje kan få oss til å diskutere hva ytringsfrihet er og hvordan den ser ut og opprettholdes hos oss og i resten av verden. Det er naturlig nå å ta for oss slike begrep som demokrati og ytringsfrihet, som i utgangspunktet er uvurderlige forståelses- og samlivsformer, men som endrer seg i takt med den økonomiske og institiusjonelle formasjonen av samfunnet. Særlig i Vesten er dette nødvendig, nå når kapitalismen tar en ny omdreining med oss stort sett som maktesløse statister på tross av vår ytringsfrihet.
Vi har klart det kunststykket her hos oss å lage passe siviliserte samfunn av høy vanskelighets- og frihetsgrad, hvor hele samfunnets velbefinnende er et uttalt ideologisk mål. Vi må fortsatt ha som mål å vise vei, og det i mer enn å skape nyrike individer. Vår nære krets er utvidet i det siste, i hvert fall om vi skal tro globaliseringsforkjemperne. Er vi beredt? Til å tenke globaliseringen som noe mer enn økonomisk utbytting og krenkelse? Eller skal vi fortsette å se på muslimer (før var det kommunister og jesuitter og bolsjeviker osv.) i McCarthys ånd?
Å leve i en så gedigen villfarelse at Shabanas rompe eller disse karikaturtegingene har noe med den jobben å gjøre, at det skulle ha noe med reell ytringsfrihet å gjøre, ja det er over min forstand, men i tråd med en mye tommere frihet, spør du meg. Den dagen er kanskje ikke for langt unna, at ytringsfriheten kommer til å stå i motsetning til en levende og utfordrende demokratisk offentlighet, som lar oss tenke med Jesu og andre kloke hoders tanker i bakhodet, noe som vi alle kan vokse sammen under. Det er vår jobb å sørge for at den dagen ikke kommer at ytringsfriheten undergraves av nyrike idioter som har glemt å lære seg å lese verden og virkeligheten, men som heller sprader rundt med hodet inne i CNN eller VG.
Personlig regner jeg nyheter som et avansert dop som folk av norsk type går på for å slippe å tenke. Nyheter er karakterisert av at deres virkningstid er om lag 24 timer. Aristoteles’ etikk derimot er fortsatt legitim, men lite lest. Ytringsfrihet skal jeg kjempe for, om dens begrunnelse er god nok. Jeg har også sagt at jeg skal kjempe for din frihet til inderlighet, erindring, historisk kunnskap og følelsesliv – om det er nødvendig.
Islamistene og andre fundamentalister trenger kraftig og klartenkt motstand som tar hensyn til mer enn våre egne overlegne idealer. De trenger en motstand med historisk og økonomisk situasjonsforståelse. Bloggidealister som deg og VG-skribenter som Ambjørnsen har foreløpig ikke bydd på slikt.
Huskelapp: Animismen besjelte tingene, industrialismen tingliggjorde sjelene. Hva gjør vi? Hva er vi?