reilstad kom

det amerikanske valget hette pladå. stavanger energi levere strømmen te 12 sangar. adle 12 får deg te å smila og le og bevega på deg, sjøl nå du sidde i bilen i kø på den jævla motorveien mydlå stavanger og sandnes. dette e energi så fordoble seg nå du brug an, for kver gang du hørre på an dibbe og smile du dobbelt så møje så du gjorde sist gang. her får du den formen for energi så du mangle så mange ganger i løbet av ein dag, nå du står der med tungå ud av moen og lure på korfor du stresse sånn for å ver akkurat innforbi grensene te det gjengsa normalitetskravet i familien, på jobben, i byen, i det landet kor det amerikanska valget betyr så lide for oss, for me gjørr så di seie alligavel. det e ein nye type energiselskab dette her, så ikkje e bygd på dagsaktuelle historielaushed eller et pornografisk profittmotiv, men så heller tar opp i seg gamle energiformer så får ein nye veiv og nytt liv av enkle riff, stive rytmer og ganske stilige sang og koring. gründer e tore renberg. det e han så drar veivå denne gang. denne little, vidle fyren så snart har levert varene i adle sjangrar litteraturen og popkulturen kan by på. byen e stavanger, kor nye moderne kulturindustriklynger så e konkurransedyktige poppe opp uavhengigt av svingningane både i lokale strømprisar og den synkande kulturelle dannelsen i oslo.

På gata utenfor et kunstgalleri virrer en noe uflidd kvinne rundt med en kopp i hånda og spør etter fem kroner. Når de besøkende skal tre inn i galleriet bakenfor får alle utlevert fem kroner hver av vakten. Det er en bra start på en kunstutstilling, synes jeg. Men kanskje ikke alle kunstelskerne som ikke la igjen fem kroner i den tiggende og utkledde kunstneres kopp syntes det samme. En kunstnersjel i New York som overlever som kveldsarbeidende kelner på en finere restaurant har i 12 år donert en dags tips hver måned til et kunstprosjekt. All verdens kunstnere kan søke om tilskudd på hans hjemmeside. Dagens moral: Vær nøye med hvilke tiggere du går forbi uten å gi. Besøk kun kunstutstillinger som setter deg på prøve. Ikke vær kjip med tipsen der du får god mat og service. Mistenk alle for å være gode mennesker på bunn. Også deg selv.

VamPus har svart på en tidligere blogg jeg skrev, før karikaturtegningene gikk over til flaggbrenning. Her er mitt svar til henne: Heidi. Ditt utklipp av min blogg, var det eneste passasjen du forstod? (Se til slutt i denne bloggen for Heidis kommentar.) Hadde du lest videre ville du sett at jeg etterspurte hva slags guder eller verdier det skulle være, som fikk oss nyrike og statskirkelige besserwissere til å føle oss krenket. Hva er hellig hos oss i dag? Feminisme? Familien? Rikdom? Porno? Ytringsfrihet? Har du noen gode forslag?

Rett før jul i fjor avsluttet Localmotives sin 1:1 aktivitet med å innta kultursjefen i Stavanger sitt kontor. Vi sleit imidlertid med å bestemme oss for om vi befant oss på et kontor eller ikke. Noe som preger resultatet av vårt forsøk på å gjøre kultursjefens arbeids- og møterom om til noe som er i 1:1 for såvel kultursjefen selv, hennes medarbeidere og rådmenn samt alle de sultne kunstnerne som hele tiden har som mål å få et møte med kultursjefen om sine kunstneriske planer og økonomiske behov.

For et par uker siden kom Ingemar til meg og sa at på hans fødselsdag den 24. september hadde Jan navnedag. I går var det Ellinors tur å fortelle at på hennes fødselsdag den 26. februar (snart, sa hun) hadde Inger navnedag. Jeg synes det er gledelig å oppdage at jeg selv i dette å sette unger til verden så tydelig setter min egen signatur på verket. Ingemar har sin navnedag på vintersolverv, den 22. desember, når natta slutter å vokse til fordel for dagen. Ellinor på sin side har navnedag den 14. april, på det som regnes som årets første sommerdag, i år også langfredag. Så hvor jeg har navnedag på ungenes fødselsdager, har de selv navnedag på henholdsvis der dagen starter å vokse og der sommeren starter opp. Dette er presisjonsarbeid som krever intens fysisk og åndelig trening over lang tid. Men siden jeg åpenbart har veldig lite annet å gjøre på, har det gått bra for min del.

Ungene er glad i konkurranser på TV. Ingemar ser gjerne på Vil du bli millionær? på TV2. Jeg pleier å si at han heller bør se andre program om han ønsker å lære seg noe, f.eks. Newton, for det millionær-programmet handler bare om penger. Hver lørdag ettermiddag ser jeg på trav. I går satte Ingemar seg rolig ned på sida av meg i sofaen og spurte hvorfor jeg satt og så på trav. Jeg ser jo alltid på travet, sa jeg. Men det handler jo bare om penger, sa han. Også du min sønn, Ingemar!

Henning Mankell skriver dette i går, i en artikkel hvor han vurderer det sannsynlige resultatet av Israels (og Vestens) politikk: 1. Palestinerne utryddes. 2. Total krig i området. 3. Vestens støtte til Israel fortsetter å være så sterk at at den beskytter den Israelske staten, opprettet i 1948, i dag verdens tredje største militærmakt, med strategisk nærhet til Midtøstens oljereserver, utbygger av nytt verdensmonument for aktiv krig og drepende apartheid. Han skriver videre, med interesse for min hjemstavn og bopel: "Med de våpnene man har i dag, er det mulig å avfyre et våpen mot et hvilkest som helst mål fra Jerusalem til Stavanger… Jeg gjentar meg selv: Avstanden til Ramallah og Jerusalem er ikke så stor som man tror."

Kroppslivet er en seksuelt overførbar helsetilstand.

Åndslivet er en historisk overførbar dannelsestilstand.

Individet er en knoppet kropp på en genetisk naturblomst.

Samfunnet er en knoppet kropp på en utspekulert kunstblomst.

Mennesker fins ikke, bare kvinner og menn som deler ord og seng.

Menneske er en samlebetegnelse på politiske dyr som har nok sex.

Jeg har tidligere anbefalt Göran Rosenbergs bok Plikten, profitten og kunsten å være menneske. For noen uker siden sendte jeg ham en mail som jeg publiserte anonymt her på bloggen. Han har svart med å sende meg et essay han for tiden arbeider med å integrere i sin kommende essaysamling, basert på ting han har skrevet de siste årene. Med utgangspunkt i Lars Noréns berømte teaterstykke Sju tre - hvor fengslede nynazister spiller rollene som seg selv og hvor det fins en dramaforfatter som har skrevet Noréns stykker - utleverer Rosenberg ikke bare Norén, men vår egen fattige evne til å gjøre våre store og fine ord om til politisk og moralsk handling. Ifølge Rosenberg står vi fortsatt der, også i Skandinavia og Europa, med føttene godt plantet i det han kaller "den varme kretsens" broderskap. Når nynazisten i stykket spør forfatteren om hva som er dårlig med et homogent samfunn, så svarer han: "Ja… hva skulle det være?". Dette leser Rosenberg som vårt reaksjonære svar til verdenssituasjonen i dag.

En dag uten tre selvmotsigelser betyr bare at du glemte å tenke denne dagen.
En dag uten tre selvmotsigelser er en dag uten sann selvbekreftelse.
En dag uten tre selvmotsigelser er som å stå med iPod på øret når hanen galer tre ganger.
En dag uten tre selvmotsigelser benekter at tiden går og verden fins.
En dag uten tre selvmotsigelser er dagen derpå - livet.
En dag uten tre selvmotsigelser betyr at du enten er Gud eller gal.
Selv for en gal kan en dag uten tre selvmotsigelser være nok til et viljesterkt selvmordsforsøk.
Selv for Gud kan en dag uten tre selvmotsigelser være nok til å ville utslette verden.