reilstad kom

I Stavanger Aftenblad sist fredag skrev Arild Abrahamsen en kommentar om at "Pornobrukere er horekunder og bare det", som satte pornodebatten og Høyesteretts fjerning av pornosladden på plass i akkurat det næringsskapet der den hører hjemme, i en kriminell og stort sett amerikansk bransje som utnytter og undertrykker de svakeste utgavene av begge kjønn for enorme penger, i hva Abrahamsen mener er en bransje som viser prostitusjon, hvor brukeren er en enkel horekunde og selgeren en smart hallik. Abrahamsen fortsetter: "Prostitusjon er ikke forbudt i alle land og alle sammenhenger. Men det er ikke noe vi forsøker å oppmuntre til i Norge ved å gjøre det lettere for hallikene, sjøl om hallikene er fjernsynsselskaper og forlag." Kommentaren er noe av det bedre jeg har lest på lenge i en avis. Det som slår meg er at Abrahamsen, regionens ledende filmkritiker i en årrekke, skriver og tenker så mye bedre når han ikke skriver om film.

Ifølge Finn Skårderud i artikkelen "Adonis går berserk" i bladet Psykisk helse, spurte bladet Glamour nettopp en rekke menn om hvorvidt de foretrakk å være (A) 158 cm høye med en penis på 17,8 cm, eller om de heller ville være (B) 188 cm høye med en penis på 7,6 cm. 63 prosent valgte (A), sier Skårderud, og er overrasket. Jeg er mer overrasket over at den humanistiske psykologen Skårderud finner Glamour og Glamours alternativ som gyldige for en oppglødd refleksjon over menns situasjon i samfunnet i dag. Det står heller ingenting om alternativene er med slapp eller erigert penis. I førstnevnte tilfelle ville jeg nok valgt (B), det må jeg innrømme.

Olaug Nilssen var blant de 10 unge forfatterne som Morgenbladet mente var landets beste, i fjor, trur eg det var. Folk som Kjartan Fløgstad og Eirik Vassenden var blant dommerne. Tore Renberg var lokalt navn på lista. Allerede i 2003 blogget Olaug i gang sin elektroniske skoddeheim kalt "Eit eige rom med utsikt". Med blogg som basis har hun siden gitt ut barneboka Ronnys rumpe (2004), men også Vi har så korte armar, Hybrideleg sjølgransking og den nye Få meg på, for faen. Det absolutt siste hun har stått på de litterære barrikadene for, er første nummeret av tidsskriftet Kraftsentrum, nok et produkt i serien DAMM tar over den kule norske litteraturverden, med overskriften "Drit i litteraturen".

Da jeg forlot travlagets første runde på Nåløyet i går kveld om lag kl 24.00 sammen med Knut, trodde jeg at jeg hadde kommet godt ut av kveldens konsumvinindeks, med oppvarming fra 17.00 med hummer for høy og flaskevis med chablisvarianten av livets vann. Arnti hadde slitt en stund med svingene på den trange indrebanen rundt peisen på Nåløyet, og Ani var på god vei inn i et virkelig urent trav. Tyngdepunktet altfor høyt, gikk og heiste på hodet, muligens luftveisproblemer etter en lang løpssesong. Så jeg vrinsket lett ut av døra, heiste på halen og drog ørehetta oppover langsida langs Vågen, med Knut halvt i dødens posisjon utvendig. Jeg hadde stor fart inn i svingen mot Holmen bar, og ga kroppen et lett rapp med tømmene á la en tequila, da jeg ser Knut skjene ut mot høyre i altfor stor fart med dodøra rett imot, som han gikk gjennom med knappest mulig margin. Antagelig brøyt han løpet tvert, etter å ha gått i dødens helt fra start. Noe som ikke var overraskende sportrekningen og løpsforutsetningene tatt i betraktning. Han var også rapportert kantete i travet under trening dagen før.