I Stavanger Aftenblad sist fredag skrev Arild Abrahamsen en kommentar om at "Pornobrukere er horekunder og bare det", som satte pornodebatten og Høyesteretts fjerning av pornosladden på plass i akkurat det næringsskapet der den hører hjemme, i en kriminell og stort sett amerikansk bransje som utnytter og undertrykker de svakeste utgavene av begge kjønn for enorme penger, i hva Abrahamsen mener er en bransje som viser prostitusjon, hvor brukeren er en enkel horekunde og selgeren en smart hallik. Abrahamsen fortsetter: "Prostitusjon er ikke forbudt i alle land og alle sammenhenger. Men det er ikke noe vi forsøker å oppmuntre til i Norge ved å gjøre det lettere for hallikene, sjøl om hallikene er fjernsynsselskaper og forlag." Kommentaren er noe av det bedre jeg har lest på lenge i en avis. Det som slår meg er at Abrahamsen, regionens ledende filmkritiker i en årrekke, skriver og tenker så mye bedre når han ikke skriver om film.

Hans filmanmeldelser har de siste årene blitt kjedeligere og kjedeligere både på innholds- og uttrykkssiden, nærmest ikke verdt lesning lengre. Mens alt det andre han skriver straks får både litterære og samfunnsmessige kvaliteter, som om hans tastaturløpende fingre igjen får kraft og autoritet, der en film åpenbart bare hypnotiserer dem til å danse en hollywoodsk automatskrift over tastaturet. Det virker som om film binder ham opp til sin egen klisje og myte, mens alt annet frigjør ham fra ham selv, og dermed også hans tanke og skrift. Om han ikke skjønner dette selv så bør hans redaktør innse at Arild Abrahamsen snarest bør tas av filmfeltet og konsentrere seg om alle andre saker. Det gir avisa anledning til å fornye seg på kritikersiden, og publikum en anledning til å møte film gjennom andre øyne. Det vil si at den kunstneriske offentligheten vokser. Viktigere er det at vi i tillegg vil få en samfunnskommentator med kraft og brodd som går langt utenpå det meste av de typisk "journalistiske" kommentatorene som ellers fins, som egentlig aldri deltar i eller former offentligheten, men bare pirker "objektivt" i den med hva Georg Johannesen en gang kalte for "glitrende penner", de som ikke var "dana folk".

Når herr Omdal først er i gang bør han også gjøre det samme på kunstfeltet, som i ennå større grad har vært dominert av en og samme kritiker. I hele 25 år faktisk, har Trond Borgen hatt opsjon på kunstoffentligheten i Stavanger-regionen takket være Stavanger Aftenblads manglende vilje til å fornye og utvide til en mangfoldig kunstoffentlighet, gjennom å gjøre plass til andre kritikere med andre kunstsyn og andre holdninger. Også for Borgen gjelder at han er en belest herremann med større intellektuell kapasitet enn de fleste, og med en uredd innstilling til maktstrukturer lokalt. Så hvorfor sende ham rundt på halvgode kunstutstillinger bare for at han skal servere oss de samme innsiktene og det samme kunstsynet annen hver dag, som ingen egentlig er interessert i lengre?

Har ikke Stavanger Aftenblad større ambisjoner som kulturavis? Har ikke Trond Borgen det? Mannen bør som Abrahamsen få en libero-rolle i redaksjonen, med ambisjoner om å skape en levende og kritisk lokal offentlighet som diskuterer de store tinga, om det nå er kunst eller virkelighet eller begge deler det er snakk om. Så kan Omdal hanke inn noen nye kritikerstemmer til å skrive kunstanmeldelsene nå i disse kunst- og kulturtider. Da ville den lokale offentligheten få andre og nye rom å tenke om kunsthandlinger og kunstformer innenfor, som Borgen ikke lengre kan skape, for også han går mer og mer på en foreldet autopilot i eget kunstfelt, i hvert fall oppfatter jeg at store deler av kunstpublikumet oppfatter det slik. I en ny kritiker- og kommentatorrolle ville Borgen selv derimot dra nytte av sin sterke kunstlesningspraksis i andre mer kulturelle, mentale og sosiale sammenhenger.

Mange nye vårer ville kunne dukke opp hos både dem og oss, med gamle trær som spretter i ukjente kunstige eller glemte naturlige farger, og med sterke offentlige anfall av pollenallergi som setter fart i debatt- og kulturproduksjonen av ny antibiotika for å beholde normal identitet og kroppstemperatur. Open Port kaller Stavanger2008 slikt for. I think you know what I mean, Omdal.

Det er i grunnen et av de bedre forslagene jeg har kommet med i dag. Syns eg då. Ka syns du, Sven Egil?