Ifølge Finn Skårderud i artikkelen "Adonis går berserk" i bladet Psykisk helse, spurte bladet Glamour nettopp en rekke menn om hvorvidt de foretrakk å være (A) 158 cm høye med en penis på 17,8 cm, eller om de heller ville være (B) 188 cm høye med en penis på 7,6 cm. 63 prosent valgte (A), sier Skårderud, og er overrasket. Jeg er mer overrasket over at den humanistiske psykologen Skårderud finner Glamour og Glamours alternativ som gyldige for en oppglødd refleksjon over menns situasjon i samfunnet i dag. Det står heller ingenting om alternativene er med slapp eller erigert penis. I førstnevnte tilfelle ville jeg nok valgt (B), det må jeg innrømme.

Ellers stortrives jeg med å være 182 cm høy, aldri lese Glamour, kritisere kjønnsfanatikere innimellom og ha sex så ofte som mulig der jeg aldri tenker på annet enn å tilfredsstille meg selv. Jeg ligger aldri med kvinner som krever at jeg skal tilfredsstille dem eller gjøre med dem det som de nettopp har lest om i Glamour. Akkurat som jeg egentlig aldri har fått napp hos noen kvinne når jeg har bedt om spesialbehandling i senga med krav om å bli tilfredsstilt på måter som skiller seg sterkt fra innlevd fingerkjønnskosing med sluttføring i misjonær- eller hestestilling. Likt skal være likt. Ellers er Skårderuds artikkel interessant og Psykisk helse svært lesverdig.

Olaug Nilssen er forresten sitert i siste Dag og Tid med følgende, under tittelen "Normaliseringa": "Skriver kvinner om underlivet sitt, blir det sett på som privat. Men at menn skriver om pikken sin, er normalt".