Ein ting bler klarare for kvert år. Det finaste med julå e sildå. Sjøl for ein heilårs sildaspisar bler julå någe spesielt, for då lage me sildå vår sjøl. Me slår oss samen någen folk ein kveld og lage ein 5 te 6 sildarettar. I år ligge me i alle fall an te Karrisild, Nøttesild, Rømmesild med mango, Dillmarinert sild og Julasild. Står øve Kielland si sursild i år, tror eg. Men finne kanskje fram te någen av di sildarettane så stod i Hanna Winsnes Kogebog fra 1845 (sjekk oppskriftene 389-394), den sama bogå så Arne Garborg slakta i Samtiden i 1890 med ein av di mest ironiske pennane i kritikkhistorien. Garborgen fant det smikkløye at det va lagt ei kogebog for Norge med hondrevis av rettar så bare Hanna Winsnes og nabokånene hennas hadde råd te å laga. Tidene forandre seg, så Bob Dylan rollde elektriske stein om.

Ein aen sildarett så ska prøvast i år e Stavangersildå. Sild og seil e jo nærmast basisen i den gamla Stavangersjelå & kroppen. Eg fant denne oppskriftå på nettet, beregna for 10 personer:

* 5 spekesild
* 2 hardkokte eggeplommer
* 1/2 ts sennep
* 1/2 ts pepper
* 2 ss soyaolje
* 1 ss 7% eddik
* 1-2 ts sukker
* 3 ss hakket persille

Det står at du ska vanna ud spekesildå øve nåttå. Helst vaska sildå før skinnet flås av og fileteres. Så dele du kver filet i 3-4 bidar på skrå, før filetane legges samen på et flatt fad. Så mose du di hardkokte eggeplommene og blande i sennep og pepper, røre inn olja og eddik, helst litt itte litt. Smag te med sukker. Sausen skal vær ver glatte og blanke. Hell så sausen øve sildefiletane og pynt med persille. Te retten serveres brød eller kokte poteter og øl. Det e lov å spe på med akke, om du tåle brennevin. Eg kjenne eg glede meg allerede. For di så e nysgjerrige på ka Hanna Winsnes hadde av sild, referere eg det hu skrive om i si oppskrift nr. 393, om "At nedlægge Anschiowis". Då må du ha møje sild:

    Det er en egen Sort Sild, som bruges til Anschio-
 wis, og som kun fiskes paa enkelte Steder; den er kjen-
 delig derpaa, at den føles skarp i Bugen, naar man stry-
 ger den opad med Fingeren. De renses ikke, men blød-
 saltes i et Trug, det vil sige, de saltes kun svagt, for at
 staae Natten over. Da tages til hver Skjeppe Sild 6 Lod
 Peber, 6 Lod Allehaande, 2 Lod Nelliker og 1 1/2 Qvintin
 Muskatblomme, Alt stødt, men ikke fiint; desuden 2 Lod
 spansk Humle, 2 Lod Laurbærblade, og saa meget Salt,
 at hvert Lag Sild bliver dækket. Naar den nedlægges
 om Vaaren, maa den saltes lidt stærkere end om Høsten,
 for Sommervarmens Skyld. Nu lægges de i Dunker
 paa følgende Maade: Man bestrøer først Dunkens Bund
 med Salt, derpaa stryger man Silden op af sin Lage,
 saaledes at man holder den i Hovedet, og stryger den
 sagte med 2 Fingre nedad til Halen; saa lægges de tæt
 med et Hoved mod en Hale, til der bliver et Lag, derpaa
 strøes Salt og de sammenblandede Kryderier. Næste Lag
 lægges paa tvers over de Forrige, men ligeledes med
 Hoved mod Hale, og saaledes vedbliver man, til Dunken
 er fuldpakket; da tages den Lage, hvoraf de ere opstrøgne,
 og sies over gjennem et Dørslag. Salt strøes over til
 det er dækket, og saa slaaes Bunden fast i. Mange
 troe, at den første Lage (Blodlagen) er dem skadelig, men
 kyndige Folk forsikre, at det just er den, der bevarer dem,
 og jeg har fundet dette stadfæstet ved Erfaring. Dunkerne
 maa daglig vendes, og overvaskes med koldt Vand til
 Sommervarmen er over, eller hvis det er om Høsten, til
 man kan vide, de ere gjennemtrængte af Saltet.