tor 20 okt 2005
Tenjewberrymuds - les høyt:
Skrevet av JanInge under emnet generelt , bloggekultur , mediekultur , nettvevnotater , reiserRoom Service (RS): "Morrin. Roon sirbees."
Guest (G): "Sorry, I thought I dialed room-service."
RS: "Rye..Roon sirbees..morrin! Jewish to oddor sunteen??"
G: "Uh..yes..I’d like some bacon and eggs."
RS: "Ow July den?"
G: "What??"
RS: "Ow July den?…pryed, boyud, poochd?"
G : "Oh, the eggs! How do I like them? Sorry, scrambled please."
RS: "Ow July dee baykem? Crease?"
G: "Crisp will be fine."
RS : "Hokay. An Sahn toes?"
G: "What?"
RS:"An toes. July Sahn toes?"
G: "I don’t think so."
RS: "No? Judo wan sahn toes??"
G: "I feel really bad about this, but I don’t know what ‘judo wan sahn toes’ means."
RS: "Toes! toes!…Why jew don juan toes? Ow bow Anglish moppin we bodder?"
G: "English muffin!! I’ve got it! You were saying ‘Toast.’ Fine. Yes, an English muffin will be fine."
RS: "We bodder?"
G: "No…just put the bodder on the side."
RS: "Wad?"
G: "I mean butter…just put it on the side."
RS: "Copy?"
G: "Excuse me?"
RS: "Copy…tea…meel?"
G: "Yes. Coffee, please, and that’s all."
RS: "One Minnie. Scramah egg, crease baykem, Anglish moppin we bodder on sigh and copy….rye??"
G: "Whatever you say."
RS: "Tenjewberrymuds."
G : "You’re very welcome."
Samtalen mellom en gjest og Room Service ble tatt opp på et hotell i Asia. For så å bli skrevet ned og publisert i Far East Economic Review. Siden har den fått bein å gå på som epost. Nominert til verdens beste email i 2005. Full effekt fås ved høytlesning. Kommunikasjon er gøy, særlig når den er vanskelig, ikke funker eller bare åpenbarer sin egen umulighet. Noen som slår den?
21. oktober, 2005 at 08:31
fnis knis. den sto i et inflight magazine jeg leste en gang. meget pinlig. humret og hikstet og sprutet ut innestengt latter helt for meg selv der jeg satt, innesperret på en vindusplass ved siden av to seriøse tyske dress-menn.
24. oktober, 2005 at 10:56
Jeg gaplo selv. Trengte sikkert å le der og da. Var ellers redd for det ja, at den allerede hadde fart som en tornado eller et jetfly over verdens overflate mange ganger. Men det sier jo også noe om vår tid og teknologi. Og kanskje noe om at den lille misforståelsessnutten er universell og god. Det er noe der, i ikke-kommunikasjonen, som trigger en knapp i oss alle og gir oss glimt av verden i seg selv (uten oss). Som de sier, at ord og uttrykk kan kun bli klisjeer om de er helt sanne.