reilstad kom

Nå eg va liden så bodde eg på siå av Forus travbane i to år. Siden har eg vært sånn. (Vett dokker forresten at ordføraren i Stavanger, Sevland, va sjef på travbanen før an blei ordførar…) Klokkå seks på lørdagen får kje ongane se barneteve, då ska eg se travet. Ugås viktigaste teveprogram. Ugås einaste viktige teveprogram. For å sei det med gårsdagens blogg: Trav får meg te å glømma meg sjøl. Eg slutte å korrespondera med verden. Eg huske den gamle kafeen på travbanen, kor der satt gamle bønder, dridas, med et halvliterglass med Koskenkorva i neven, og auste seg opp om korfor den tvillingen akkurat di hadde spelt ville gå inn med høge odds. Me e den nye generasjonen av tabarar. I går va adle fem i travlaget - så kver uga legge inn et system te 1000 spenn - samla te den halvårlige vinkvellen med spesialbestilte tapas fra den beste baren i byen. Me drikke vinar så koste dobbelt så møje så ei halve Koskenkorva, og me drikke gjerna 10 stykker av di mens me spise og ser på løbå. Altså før me tar ein tur på byen.

Hentet fra plata Transformer, av Lou Reed, fra 1972. David Bowie produserer. Sangen er "Perfect Day", som slutter med gjentagelsen: "You’re going to reap just what you sow". Siste strofa før siste refreng er garantert ei av rockepoesiens 25 beste, og går slik: "Just a perfect day / you made me forget myself / I thought I was someone else / someone good". Fytti bamsen, den lig eg. Någen så har modbud? Beste rocka poesi… trenge ikkje ver rockepoesi, kan bare ver poesi så e rock’n'roll.

1:1 har sin siste åpning kommende torsdag med Helene Sommers Oase (’a landscape with no horizon’). Jeg har nedenunder samlet drypp fra kritikernes penner underveis. Samlet blir de en god grunn til å bruke torsdagen til et sosialt galleribesøk i Nedre Dalgate 4-6 på Nytorget. PS! Og så gleder vi oss til fortsettelsen på tittelsiden. Med klassikere som "I virkelighetens hule", "Kunsten er en fest" og "Kunsten er en suppestasjon" som medial virkning så langt, har vi allerede skrevet ned på en lapp hva vi tror blir neste overskrift for 1:1.

Det er sjelden at Stavanger er åsted for første gangs visning av et helt eksepsjonelt verk i kunsthistorien. Verdensteateret viser i helgen sin installasjon Fortellerorkesteret på Tou Scene. Nærmere tre års idéjobbing fra Asle Nilsen, Håkon Lindbäck, Piotr Pajchel, Lisbeth J.Bodd, Christian Blom og Rune Madsen har resultert i det absolutte høydepunktet for vital kunstopplevelse dette året. Fortellerorkesteret er, som det står på Tou Scenes hjemmesider, "en audiovisuell animasjonsmaskin der bilder, skulptur, lyd, video integreres i hverandre". Installasjonen tar en time, og setter deg både av i en fjern istid og sender deg fremover til en høyteknologisk fremtid. Den kan kun oppleves tor 13-18, fre-lør 13-22, søn 13-16. Neste uke drar den videre til Østerrike, mens Verdensteateret selv drar til New York for å spille sin like fabelaktige forestilling: Konsert for Grønland. Jeg lurer nå på å rive golvet mellom kjeller og første etasje hjemme, ominnrede det vesle enebolig i rekke-huset mitt i Skeiene borettslag til ett stort rom, kjøpe installasjonen for alt inventaret jeg må selge, og leve i eksil sammen med Fortellerorkesteret resten av livet. (Trudi og ungene sa nei, men jeg prøver igjen til helga.)

Og laget er imot reklamefinansiering av bymøbler. Bergen skal være reklamefri sone. Politikerne i Bergen har sagt nei til pengene fra Clear Channel (mot at de skulle kunne få slippe seg løs med reklame i byens viktigste rom). Det blir dermed ikke bymøbler over alt i Bergen med JCDecaux på. Slike finnes i Oslo, Stavanger og Sandnes. Byrådet har snudd, etter at nattjazzgeneral Jon Skjerdal sa nei takk til byens kulturpris med henvisning til sine to døtre som måtte vokse opp uten et offentlig byrom. (Dette skrev jeg om i en tidligere blogg.) Det er bare å gratulere, igjen. Ikke minst fabelaktige www.talsmann.no, hvor andre som kjemper for det offentlige rommet vil finne mye energi.

I kvell e det styremøde og generalforsamling i Tou Scene. Tou e kanskje det mest spennande så skjer på kulturhusfronten i Norge i dag. Eg sidde i styret samen med någen sjikkeligge arbeidsfolk. Det e et viktigt styre å sidda i. Men me sko antageligt hatt med oss någen der, så satt med nettverk inn mod di nasjonale knudeponktå, sånn så kulturrådet og ikkje minst staten med kulturdepartemantet, så kvert år lage det statsbudsjettet så ikkje kan tilfredsstilla adle. Bondevig-regjeringå sitt framlegg te statsbudsjett den 14. oktober hadde ikkje Tou med i år heller. Vil di rødgrønne ta oss med i sitt nya, så ska leggast fram om et par uger? I sitt alternativa budsjett i fjor sa di: ”Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet (…) viser til partienes alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 800 000 kroner til TOU scene.” Me har søkt om 1 million øve statsbudsjettet i år.

I denne budsjettid. Følgende oversikt over de tre store norske litteraturfestivalenes statsstøtte skurrer forhåpentligvis i mange flere ører enn mine: Norsk litteraturfestival Sigrid Undset-dagene i Lillehammer - 1 300 000 (pluss knutepunktstatus). Bjørnsonfestivalen i Molde - 698 000. Kapittel Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet i Stavanger - 65 000. Den sistnevnte er den mest internasjonale av de tre, vil jeg tro, hvert år med et omfattende lag av de mest interessante internasjonale filosofene og essayistene. Den sistnevnte drives av Sølvberget, Stavanger kulturhus, hvor xpres, Stavanger fribysenter finnes. Stavanger, ved Sølvberget og Kapittelfestivalen, har i de siste åra, ofte i samarbeid med PEN, vært en motor i arbeidet med Cities of Asylum – et internasjonalt nettverk av fristeder for forfulgte forfattere, som ble opprettet av Det Internasjonale Forfatterparlamentet (IPW – International Parliament of Writers), i 1994, på anmodning fra Salman Rushdie. Må Kapittelfestivalen kaste sine internasjonale ambisjoner og sine evner til europeisk samarbeid i bøtta, og ta navn etter Kielland, Garborg og Obstfelder, før den regnes som likeverdig med de to andre store norske litteraturfestivalene i det store norske kulturbudsjettet?

Room Service (RS): "Morrin. Roon sirbees."
Guest (G): "Sorry, I thought I dialed room-service."
RS: "Rye..Roon sirbees..morrin! Jewish to oddor sunteen??"
G: "Uh..yes..I’d like some bacon and eggs."
RS: "Ow July den?"
G: "What??"
RS: "Ow July den?…pryed, boyud, poochd?"
G : "Oh, the eggs! How do I like them? Sorry, scrambled please."
RS: "Ow July dee baykem? Crease?"
G: "Crisp will be fine."
RS : "Hokay. An Sahn toes?"
G: "What?"
RS:"An toes. July Sahn toes?"
G: "I don’t think so."
RS: "No? Judo wan sahn toes??"
G: "I feel really bad about this, but I don’t know what ‘judo wan sahn toes’ means."
RS: "Toes! toes!…Why jew don juan toes? Ow bow Anglish moppin we bodder?"
G: "English muffin!! I’ve got it! You were saying ‘Toast.’ Fine. Yes, an English muffin will be fine."
RS: "We bodder?"
G: "No…just put the bodder on the side."
RS: "Wad?"
G: "I mean butter…just put it on the side."
RS: "Copy?"
G: "Excuse me?"
RS: "Copy…tea…meel?"
G: "Yes. Coffee, please, and that’s all."
RS: "One Minnie. Scramah egg, crease baykem, Anglish moppin we bodder on sigh and copy….rye??"
G: "Whatever you say."
RS: "Tenjewberrymuds."
G : "You’re very welcome."

Dansk kronprins kom ut fra fødestua nettopp og målte opp størrelsen på fisken med hendene. 51 centimeter. Han ristet lett i kroppen. Stemmen skalv av begeistring. Tårer ble funnet midt i mediehaienes blitzstorm. Han var blitt far. Han hadde fanget fisken selv. Menneskefisken. Jeg tenkte: Det er hva fødselen gir oss. Det er derfor det er den sterkeste opplevelsen i menneskers liv. Det er det eneste vinduet vi mennesker har til oss selv som reinspikka natur. Det er det vi menn ser - menn har også fått delta de siste tiårene - når vi robotaktig plukker opp saksa for å skille mor og barn: Vi ser at vi bokstavelig talt henger sammen navle for navle, streng for streng. Vi ser allnaturens mørke grotte for vårt indre øye mens mor sys sammen. Livet er en seksuelt overførbar helsetilstand. Så en cappucino. Kanskje champagne, om man er prins. Slå på teveen og se et naturprogram. Gjemme seg inne i den borgerlige kulturen til neste fødsel. Men det skal bli like flott. Måle opp fisken med skjelvende hender. Stråle av ydmykhet over igjen å ha fått se seg selv som natur. Kjenne på sannheten. Lure på om vi er riktig navla.

1. Det e ein så hette Rolf så bestemme i byen
2. Byane fines for at me må snakke forsjeligge dialektar
3. Det skolle vært hundar i byen så sprang laus sånn at me konne blitt vant te di
4. Det skolle vært ein kjempesvære butikk i byen så aldri hadde stengt å som hadde alle ting så adle folk trengte ganske billigt
5. Byen skolle hatt hestavogner å små bilar på skinner å ein forvandlingsmaskin
6. Byen e ein store plass med sygehus å mange hotell te de som komme på besøk å så e det ein liden knott
7. I byen går me inn på Internett eller te banken å tømma sparebøsså
8. Vi skal være snille med byen og de som bor der med sykdom i hodet
9. Det e ikkje lov å visa fingen men ingen kan ta med seg kosebamsar te byen
10. Byen e ein plass med polti så kan fanga tyvane i NOKAS-ranet å me kan kjøba nye mobilar nå någen stjele di gamle
11. I byen får me ver ude å adle folkå bestemme øve di sjøl. Når adle folkå har komt, sette me et gjerde rundt

¶