august 2005


Sokrates skal ha sagt til sine venner og fiender at forskjellen mellom dem og ham, grunnen til at han ble regnet som klokere enn dem, var at han visste at han ikke visste noen ting, mens de trodde de visste noe. Det er godt sagt, men Cicero anklaget senere Sokrates for manglende erkjennelse: Cicero mente at det var umulig å vite at man ikke visste noe. Heraklit, en presokratiker, er verdenskjent bl.a. for ordtaket om at det er umulig å gå ned i samme elva to ganger. Men Heraklit har antagelig ikke tatt hardt nok i han heller: Det er vel når det kommer til stykke umulig å gå ned i samme elv en eneste gang?

Det er bare en eneste ting jeg skal unngå i valgkampen, og det er medienes dekning av den. Det blir mitt viktigste løfte denne valgkampen. Men jeg har et ønske også. For den meget frekke KRF-politiker Dagfinn Høybråten valgte å starte valgkampen i Sandnes i helga. Fyren driter nok ganske jamt i både Sandnes og Rogaland, men kan lure seg inn på Stortinget ved at hans partifeller i Rogaland har latt ham få en plass på Rogalands-lista. Derfor reiser han for tiden rundt i blant oss, med sitt nokså ukristelige budskap. En ting er at vårt demokratiske system er satt ut av spill av KRF i denne saken, en annen at Høybråten er farlig for et fritt og demokratisk samfunn i seg selv. Så det vil jeg gjerne spørre alle om: Hvordan kan vi unngå at fyren havner på Stortinget etter høstens valg?

Er antagelig laget av Laurids Clausen Scavenius, biskop i Stavanger tidlig på 1600-tallet. Av Georg Johannesen, i pamfletten "Motstandens retorikk", omtalt som "den siste av de tapende norske jesuittene", som lagde "et praktverk av en jordebok med kart over bispedømmets militært utsatte kyster og dalstroka innanfor". Pamfletten er en av syv i den leseverdige boka Litteraturens norske nullpunkt. Scavenius’ kart ble senere utgitt av det hollandske karthuset Blaeu første gang i 1635, og heter "Diæcesis Stavangriensis & parts aliquot vicinæa". Stavanger stift har aldri vært større. Take a look here: stavangria_01.jpg . Kartet kan finnes og kjøpes i enda bedre oppløsning på nettet, se kart nr. 9 her.

Cooper

I’ m on a whisky diet. I’ve lost three days already!  

I helgene, i hvert fall dem med god vin, blir jeg gjerne mer filosofisk av meg. Da tyr jeg gjerne til Bacon. Jeg er forbannet glad i Francis Bacon. Ikke maleren, men tenkeren og essayisten. Tidlig på 1600-tallet formulerte Bacon læren om de fire idoler som regjerte menneskene. Bacon kalte dem selv for: 1. Stammens idoler - de fellesmenneskelige, 2. Hulens idoler - de individuelle, 3. Markedets idoler - de språklige, 4. Teaterets idoler - de kulturelle. Idol må her forstås som et system av fordommer som enkeltmennesket ikke lenger klarer å trenge gjennom av seg selv, men som dominerer menneskesyn og verdensanskuelse hos den enkelte. Idolene vokser på seg gjennom en for ensidig erfaring og læring, som ikke utsetter seg selv for nok selvkritikk. Med hjelp av Bacons idoler kan man nær sagt skrelle sin egen løk, lik en moderne Peer Gynt. Det er knallfin helgesyssel, om man trenger smil og latter til vinen. Selvsagt kan man også analysere verdens tilstand med Bacons idoler, og i smug anvende dem på sine venner og fiender. Jeg skal her bare lette litt på mulighetene ved å se på vegne av Bacons idola theatri, teaterets fordommer. Det er så fint sagt, av en norsk retorikk-professor, at kampen mot Bacons fire idoler alltid er nødvendig og alltid forgjeves. 

Bøen i egget. Et av mine favorittuttrykk. Kanskje er det lokalt. Men jeg er sikker på at innholdet i uttrykket er av den globale sorten. At det finnes overalt, i alle kulturer på hele jordsteinen, uavhengig av materielle forhold. Hva betyr det? Bøen i egget er det som finnes i det uavklarte konkurranseforholdet mellom høna og egget. Hva er det? Jo. Livet. Bøen i egget er selvsagt livet. Det er det som er så forbanna flott, at livet er en bøe og omvendt, at bøen i egget er livet. Kielland skrev innledningsvis i sin beste roman, Garman & Worse, om fiskarbøndene på Jæren som dreiv rundt på toppen av de store bølgene i sine små båter, som små puslinger på toppen av en vaggende elefant. Han lagde avgrunn under oss og vår eksistens, Kielland. Det trengs faen meg mer enn noen gang, så redde vi er blitt både for livet og døden i dag. Nietzsche hadde sin variant, som jeg liker ennå bedre: Mennesket ligger sovende på ryggen av en tiger. Der er vi. Det er vanskelig å innrømme. Jorda er en tiger. Vi er alle bøen i egget. Noen holder det ikke ut. Blir forfattere og fortellere, produserer romaner og bilder, som tilsammen blir til en trygg havn av religioner å duve i, sammen med tro, håp og kjærlighet, de tre kristne dygdene. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for de som tør å se seg selv der på tigerryggen, som skjønner det uttrykket: Bøen i egget. Bare med den utsikten tror jeg at livet kan oppstå. At en verdig gud kan oppstå.

Da jeg var liten kalte faren min meg bare for "Jasser". Av og til slang han på "Arrafatt". Etter hvert forstod jeg at det var han mannen med grønne klær og palestinaskjerf på hodet som gav meg mitt kallenavn. Nå, etter flere uker med prolaps og dertil hørende mangel på ta-skjegget-aktivitet, får jeg høre av min mor at jeg ser ut som Saddam Hussein. Jeg lurer, er det meg eller mine foreldre det er noe galt med? Selv kaller jeg sønnen min Ingemar for Bamse og datteren min Ellinor for Poffi. Eldstemann Daniel kaller jeg bare for Danielsen. Vil de en gang stille seg det samme spørsmålet som jeg gjør her?

Det er gått 60 år fra USA slapp sine atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Den mest ekstreme statsterrorisme. Noe av det mest uforståelige som har hendt i verdenshistorien. Truman ved rattet i USA. Overlagt massemord på 200.000 sivile mennesker. Fra luften, med ett fly. Det første massemordet med fly, i Gernika i 1937, brukte 59 fly og drepte 1650 mennesker. Hvem fløy det flyet, Enola Gay? Kunne de leve videre etterpå? Ble de hedret av Truman? Jeg så et teveprogram hvor de personene som satt i flyet var representert. Det så ikke ut som de skammet seg noe særlig over sin bragd. Det virket som om deres fullførte oppdrag hadde hatt mening for dem. Jeg snakket en gang med en kjent militærnekter, som forklarte meg hvorfor han ikke var pasifist. Om han hadde kunnet skyte ned det flyet, Enola Gay, før det rakk fram til Hiroshima, så hadde han gjort det, sa han. Derfor var han ikke pasifist, han var villig til å drepe mennesker i enkelte situasjoner.

« Previous PageNext Page »