Har nettopp leid Sideways på video, den opphausede vinfilmen. (Kan være noe amerikansk 40-års dritt, men håper.) Det har sånn ut på ettermiddagskvisten ledet meg til å prøvesmake en råbillig Barolo, La Terre, 2000 (158 kr, på bestillingslista), som jeg nylig fikk et mindre kvanta av i hus. Den var dessverre så bra at kontoen vil få et enda større innhugg til uka. Uansett er jeg godt satt opp til filmen allerede. På polet i morges fikk jeg også napp på den mest anbefalte nye Chablisen (Vieilles Vignes Defaix, 2002), til en 188-lapp, trur eg, foruten også å bestille et eks. av alle de beste nye chablisene (Bjørn Lyng, i Dagbladet, sist lørdag, uviss på hans smaksløker, men…), som var innenfor min pengeradius, som er stor nok på området (altfor stor, ifølge Trudi). Så livet er bra. Film kommer snart, og jeg skal drikke vin når hovedpersonene drikker, bare for å leve meg inn i filmen. Samme hva min like gode halvdel sier. Og det selv om jeg ikke er på franske Pinot Noir, som jeg vet de er i filmen, men på Nebbiolo fra italienske Piemonte, hvor vår neste vinsykkeltur skal tråkkes, høsten 2006. (Årets ble tråkket Tour de Basque.) Det må være det minste for en skjeiv mann, tenker jeg. Selv prolapsen liker jo vin, så. Ser derfor frem til 7 travrette til helga. Tror på utgangssystem denne gang. Mange favoritter, noen går inn. Utgang er derfor bedre enn poeng eller ABC. Piker, vin, trav og sang. Liten grunn til å klage, tross alt, når man kan gå på do helt av seg selv. Personlige laster er et must for å balansere alle dygdene, jfr. Aristoteles’ etikk. Nytelse en plikt. beste helsa