I helgene, i hvert fall dem med god vin, blir jeg gjerne mer filosofisk av meg. Da tyr jeg gjerne til Bacon. Jeg er forbannet glad i Francis Bacon. Ikke maleren, men tenkeren og essayisten. Tidlig på 1600-tallet formulerte Bacon læren om de fire idoler som regjerte menneskene. Bacon kalte dem selv for: 1. Stammens idoler - de fellesmenneskelige, 2. Hulens idoler - de individuelle, 3. Markedets idoler - de språklige, 4. Teaterets idoler - de kulturelle. Idol må her forstås som et system av fordommer som enkeltmennesket ikke lenger klarer å trenge gjennom av seg selv, men som dominerer menneskesyn og verdensanskuelse hos den enkelte. Idolene vokser på seg gjennom en for ensidig erfaring og læring, som ikke utsetter seg selv for nok selvkritikk. Med hjelp av Bacons idoler kan man nær sagt skrelle sin egen løk, lik en moderne Peer Gynt. Det er knallfin helgesyssel, om man trenger smil og latter til vinen. Selvsagt kan man også analysere verdens tilstand med Bacons idoler, og i smug anvende dem på sine venner og fiender. Jeg skal her bare lette litt på mulighetene ved å se på vegne av Bacons idola theatri, teaterets fordommer. Det er så fint sagt, av en norsk retorikk-professor, at kampen mot Bacons fire idoler alltid er nødvendig og alltid forgjeves. 

Idola theatri finner Bacon nedfelt i den samlede kunnskapstradisjonen den enkelte lever under - i den politiske vanens, akademiske motens og religiøse forestillingens makt over evnen og viljen til innsikt. Det er de overleverte tankesystemenes skuespill av oppdiktede verdener, som han kaller det, og som han spår flere av i fremtiden: ”Many more plays of the same kind may yet be composed and in like artificial manner set forth”. Hovedtyper av teaterets idoler betraktet som tenkemåter er ifølge Bacon: de rasjonalistiske (minst dårlig) og de empiriske og overtroiske (verst). Samlende stikkord for alle teaterets fordommer kan være kunnskapsregimets tvang eller den kulturelle vanens makt. Det er rett og slett de ideologiske føringer den enkelte handler under. 

Hvorfor jeg i det hele tatt kommer med dette? Jo, jeg satt forleden og snakket med en god venn i en mulig knipe. Han hadde to venninner som han begge likte, og han hadde vanskelig for å velge en av dem som den absolutt rette der og da. Dilemmaet var det klassiske, mellom en som muligens var intellektuell og en som var følsom, en boklesende og en filmseende, en som gav mer næring til tanken og en som gav mer næring til det tilbakelente humøret. Det blir antagelig en variant av krake søker make eller motsetninger tiltrekker hverandre. Noe slikt. Jeg gav knapt noe råd, sa bare at jeg kjente mange akademikere som er så endimensjonale at jeg personlig ikke hadde holdt ut et samliv, om enn det hadde gitt næring til tanken min på det akademiske feltet jeg selv opererer innenfor (om det fortsatt finnes som et eget felt i meg).

I dag er det jo noen ismer som dominerer samfunnet, f.eks. feminismen. Om jeg enn sympatiserer med mye i kvinnekampen, som jeg helst kaller det, kjenner jeg knapt noen feminister jeg ville delt for mange timer med på rad. Feminisme har jo allerede i navnet en åpenbar begrensning av verden og virkeligheten, faktisk helt ned på personnivå. Vel, feminisme er jo ennå mer relevant enn f.eks. maskulinisme, men bare det at en slik maskulin-isme ikke finnes avslører noe (jeg skjønner likevel at samfunnets orden av tradisjon og religion er patriarkalsk og mannsdominert). Jeg sa som sagt var til min venn, at jeg foretrakk selskap som gav meg næring til virkeligheten i flest mulig nivå og plan samtidig, uten at noe lag overstyrte verken opplevelsen av eller innsikten i de andre.

På denne tiden hadde jeg nærkontakt med tre gode venner for en lengre periode. En kan det meste om folkemusikk og rock’n'roll. Han fortolker verden først og fremst med referanser til Lennon & co. En er økonom og finansmann, og leser verden ved hjelp av en annen dominant isme, nemlig den økonomiske liberalismens nye versjon. Jeg ble en gang spurt om hva en blåruss er? Jeg svarte at jeg antok det var en person som ikke kunne måle verden på andre måter enn som økonomisk vekst. Sistemann var en mer uren type, men også han med sine hang-ups for hvordan verden henger sammen og hvordan den bør utvikle seg med hvilket menneskesyn. Det er bra. Selv er jeg enkelt og greit humanistisk utdannet med litteratur som hovedfag, og med sosialistiske sympatier på det politiske området. Makten teaterets idoler hadde over meg var aldri større enn da jeg stod med eksamensbrevet i hånda. Vel, når en slik gruppe som vi fire er åpner seg for hverandre, det vil si både gir av seg selv og tar i mot fra de andre, da reduseres effekten av teaterets fordommer for hver enkelt. Faren for endimensjonalitet, fanatisme og fundamentalisme minker radikalt, noe som er den store samfunnsfaren ved ikke å ta for seg sine egne idola theatri.

Med blikk for hva som skjer i verden i dag, om det er islamistisk jihad-terrorisme, amerikansk antiterrorkrig med imperieambisjoner - eller bare norsk høybråtenisme, er det lett å se at teaterets idoler er i sving som aldri før, både i verdensmålestokk og i nasjonal sammenheng. Om et samfunns offentlighet sluker agnet og tar til seg disse teaterets idoler, ja da er fare virkelig på ferde. Mediene fantes ikke på Bacons tid, så den forstørrede effekten av idolene gjennom massemedier, må legges til hans idollære. Bacons andre idoler skal jeg heller ta for meg en annen gang.

PS! En gang sa jeg til meg selv at det eneste jeg ikke ville bli, var politi. Jeg har vanskelig for å se meg selv med en slik erfaring, et slikt idol, som i dagens situasjon antagelig ville gitt næring til FRP-sympatier og fremmedhat (eller er det bare en fordom jeg har?). "You are what you is", sa Frank Zappa en gang. Det er en kortversjon av Bacons idollære.

PS!! Bertolt Brecht har, i sin fabelaktige samling av korttekster som på norsk heter Kalenderhistorier, skrevet en novelle om Francis Bacon og hans dedikasjon til utviklingen av menneskenes verden. Den handler om hvordan han frøys på seg sin dødsårsak bare for å bekrefte sin teori om at nedkjøling bevarer kjøtt, og slik berede grunnen for slike ting som kjøleskap og fryseskap.

Hej då!