Frokost med skinke, ost, Fernet Branca og billig roedvin i morges. Hodet ut av vinduet kl. 10.00. Da satt naboene benket rundt langbord nedover gatene og sang og spiste frokost ute, allerede godt nede i sine vinflasker. Nedover mot raadhuset ca 11.00, hvor Pamplona-ordfoereren starter San Fermin 12.00 blank, med aa skyte opp papirraketter. En time det, i regnet fra tusenvis av Cava- og Cider-flasker, foer det begynte aa regne vann fra alle balkongene langs gateloepene. Egg og broed og vin og ballonger store som Chaplins Hitler-ballong dabbet uavlatelig bortover den hoeyst ustabile, men ekstremt gladlynte menneskemassen.

Hele byen er allerede aa regne som et eneste stort katastrofeomraade. En blanding av overfladisk russefeiring og folkefest med kulturelle roetter som ikke finnes i Noruega. Alle i konstant silkebris eller mer. Alle vennlige, selv ryddemannskapene. Kontrollert anarki, som vaar polske vertinne kalte San Fermin. Og ennaa gjenstaar 214 timer av festen, som ender med at pamplonerne paa alle byens torg staar og synger at det er synd paa dem at festen er slutt, foer de tar en ukes siesta for aa komme seg igjen. Vi reiser til Bilbao i morgen, og er vel glad for det. Men ikke foer vi har gjort som Kjell Hallbings Diablito, Morgan Kanes soenn - tatt en El Telefono paa en av oksene i Calle Estafeta, hovedloepet for the running of the bulls. Det betyr at vi springer paa siden av en okse i samme fart, tar tak i hornet, lener oeret litt paa skakke, og rett og slett tar telefonen der og da. Det skulle vel holde, for aa stadfeste vaar manndom? Sjekk CNN.