I dag ender Tour de Basque i Pamplona. Sykkelen tilbake til Aitor. Har allerede slått til på et rom hos en polsk dame med kjente i Stavanger. Hun virket både grisk og grei. Midt i sentrum. 300 meter til rådhuset og oppstartsplass for the running of the bulls. Dyrt, 480 euro for to døgn for fire personer. Likevel en bra løsning for oss som er jomfruer i San Fermin. (Vi kunne få hotell 6 km utenfor byen til 1200 euro. Eller vi kunne sovet ute, men det frister ikke.) I går overnattet vi i en typisk baskisk fjellandsby i nordre delen av Navarra, kalt Doneztebe på baskisk, Santesteban på spansk. Med skogsbruk og jordbruk som hovednæringene, får en tro. For en gangs skyld bommet vi på byfesten, som hadde sluttet dagen før. Pelota-banen midt i byen var full av trestammer og avkapp etter det som lignet på en typisk baskisk macho-konkurranse, om hvem som er flinkest med øks og motorsag.

Om kvelden, etter en god middag på Hostal Santa Marias egen restaurant, gløttet vi på fjernsyn for første gang underveis. Baskerne har sin egen TV-kanal. Etter at Franco-regimet endte sine dager har baskerne vært nøye med å bygge opp et imformasjons- og mediesystem som ivaretar det baskiske folket og den baskiske saken. Hva annet enn bilder fra gårsdagens øksing og saging mann mot mann med hver sine trestammer stod på menyen, etter det som sikkert er den daglige TV-dosen med Pelota, denne gang med treracketer. De mest sinnsyke konkurranser med øks og sag som tenkes kan åpenbarte seg på skjermen. Rett og slett ubeskrivelige, sånn på styrten hos CuriaNet, rett bortenfor Calle Estafeta i Pamplona. Under gårsdagens TV-titting fikk vi også med oss et 30 sekunders oppslag med høydepunkt fra fjorårets okseløp i Pamplona. DET er steinville greier. De spyler brosteinen for at den skal bli glattest mulig for mann og okse, som velter an masse i svingene. Bildene viser at man skal springe satans fort om en okse finner akkurat deg attråverdig. I forkant av okseslipp går det folk rundt med kjepper og smeller i armene på folk, for å finne ut om du er edru nok. Reagerer du ikke på kjeppeslaget, blir du satt på en buss, og kjørt 3 mil ut av byen, hvor du settes av midt i nowhere, slik at du er passe edru når du treffer byen igjen. Får du bli værende i gata, sender de ikke bare okser etter deg, men de kler også ut en del kyr med horn, bare for å skape mest mulig panikk og kaos.

Vi lar oss ikke lure. Men først fest. For å si det med Svein Tang Wa (og ikke Ernest Hemingway), som avleverte denne beskrivelsen av seg selv for noen år siden, da noen unger spurte ham om hvor gammel han var: "Eg har ein fod i gravå og ein fod på et bananskal." Føle oss hjemma i den me. Lenke til SAN FERMIN.

PS! Festen starter i morgen kl. 12.00, med en rakett fra rådhuset. Men byen er allerede avstengt og full av folk. Det første vi møtte på vei inn til sentrum, var en skokk med nakne mennesker som demonstrerte i gatene mot behandlingen av oksene. Det var en høyst fredelig demonstrasjon, som trakk masse folk i tillegg til 20 glupske TV-kameraer.