facebook_waninghqdefault

Jeg er lei av å være lei av Facebook!

 

Jeg er lei av meningen til folk som mener noe om alt som fins – hele tiden.

 

Jeg er lei av å bli utsatt for følelsene til folk som ikke er i kontakt med sitt eget følelsesliv.

 

Jeg er lei av å være vitne til den konstant voksende narsissismen hos stadig fjernere venner og i et stadig fjernere selv.

 

Jeg er lei av bilder av drinker og måltid som forteller om lengsel og ensomhet.

 

DB-genial i døden-kopi

David Bowie’s død og #metoo har det til felles at begge viser oss kraften og rekkevidden i det nye mediale økosystemet. Onsdag 10. Januar er det to år siden hele verden sørget over David Bowie’s brå død kun to dager etter å ha sluppet mesterverket Blackstar. Men fantes egentlig David Bowie? Var Blackstar en moralsk spøk mer enn et sørgelig testamente? Var han et geni – til og med inn i døden? (Denne teksten ble først publisert i Dagsavisen lørdag 6. januar 2018, her med et innledende sitat, en avsluttende kildeliste og enkelte andre forbedringer av teksten.)

Cafe Sting

”Jeg går her og skjelver i buksene i håp om at Café Sting skal ringe.” Det er Lars Saabye Christensen som taler på vegne av norsk forfatterstand. Litteraturuka på Sting er en egen stat i kafékulturstaten på Valberget i Stavanger. En institusjon i bok-Norge, som rundet 30 år i 2016. Alderen ble oppdaget ganske nylig, fødselsattest var ikke arkivert. Hittil har Litteraturuka stort sett jubilert i feil år. Så seint som i 2005 var kafévert Terje Vallestad ennå usikker på om det var 18. eller 19. året de holdt på. Steinar Sivertsen, som har sittet i programkomiteen siden 1990, skal ha konfrontert Jan Askelund, som var med fra begynnelsen, med at denne i alle år har formidlet til folk, fe og aviser at oppstartsåret var i 1988 mens det i realiteten var i 1987 litteraturuka tok sats. Café Sting startet opp i 1982. Askelund repliserte da kort at ”den gangen drakk eg”. Det gjorde antagelig kaféverten, Terje Vallestad og Odd Kvaal Pedersen også, som var gründerne av den sagnsomsuste litteraturuka på Sting.

9788202188429jan-inge-r
Teksten er tidligere framført under Georg Johannesen-seminaret høsten 2014, endelig publisert i anledning arrangementet «På sporet av Georg Johannesen – litt om essayet, diktet, døden og eksilet» på KÅKÅ kverulantkatedralen sept. 2016. Innledningsvis får leseren og lytteren noen knagger å henge budskapet på, i form av noen forslag eller påstander som fremføres åpent eller skjult i teksten, og som kan være verdt tankevirksomhet i andre enden…  

  • Ars vivendi er ikke først og fremst læredikt, mer væredikt, eller egentlig «være eller ikke være-dikt»
  • Jon Fosse har rett: Georg Johannesen er her mye mer Beckett enn Brecht (Jon Fosse sa en gang: «Kvifor seie Beckett når ein meiner Georg Johannesen»)

paa-sporet-av-georg-johannesen_articlemain

Publisert i anledning arrangementet «På sporet av Georg Johannesen – litt om essayet, diktet, døden og eksilet» på KÅKÅ kverulantkatedralen sept. 2016.

1 – Den tapende åndssoldat

Det er gått to år siden Georg Johannesens forrige bok, Nytt om Ibsen og andre essays. Som med de fleste av hans foregående bøker, var det hans verste og beste hittil. Stort sett en usammenhengende opplevelse ved første gangs lesning, men med den intuitive følelsen av at man leser noe som er viktigere enn det meste som er lesbart på norsk språk. Andre gangs lesning avsporer deg til mye annen litteratur, de månene som Johannesens skrift lyser på som unnskyldning for å snakke om den norske verdens åndelige tilstand, med ham selv som dirrende termometer. (Tredje gangs lesning er gjerne frastøtende, for du klarer ikke å oppholde deg i hans verden så lenge om gangen, uten at den kolliderer med deg selv.)

du-lever-bare-en-gang-mb

To personlige tekster over tre år – 2013 og 2016 – om de nye mediene og familien! 

1 – DU LEVER BARE ÉN GANG (2013)

Fem på ferie til Andalucia. Vi hadde gledet oss lenge. De tre ungdommene på 14 og to x 16 hadde alle avstått fra å medbringe datamaskiner og padder, ferien skulle være litt mer IRL (in real life) – men mobiltelefonene var jo med. Supersmarte som Iphone4S og Samsung Galaxy-versjoner. Nylagde spillelister. Ørepropper.

nabolagshemmeligmail_1

MOTTO – 
I don’t know where the dividing line between art and activism is. To me there’s no difference.
It’s whatever there’s room for in the world of culture. Don’t just think like an artist: think like a human being. 

Alfredo Jaar

For en jordnær taksonomi

I løpet av fire år med kuratorisk forming av kunstprosjektet Nabolagshemmeligheter, som tok plass i den europeiske kulturhovedstaden Stavanger, bedrev vi mer enn en gang taksonomiske øvelser for kunsten i det offentlige rommet, og i sær den delen av feltet som arbeider performativt og deltagelsesorientert.

834720131014161856 Jeg traff en advokat i Nerja, José Manuel, han bodde i Malaga, med leilighet nr to i Torrox Costa, nabobyen, men hadde mange klienter også her i Nerja, særlig nordeuropeere med leilighetssug i byen hvis navn antagelig har maurisk opphav. Nerja kommer av mauriske Narixa, sies det, som betyr «rik kilde». Han var den utadvendte og evig smilende typen denne advokten, kunnskapsrik som få, femspråklig, alltid villig til å by på seg selv. Han fortalte meg hemmeligheten om andalucerens spesielt lykkelige liv. Særlig nå, i harde tider etter krakket i 2008 var det lett å se, mente han, hvor heldige de hadde vært.

Neste side »